Hvorfor har jeg ikke tatt dykkesertifikat tidligere? Jeg aner ikke. Mulighetene har vært der, men av en eller annen grunn har det blitt nedprioritert til fordel for andre ting. Det kan ha hatt noe med Haisommer å gjøre. Det kan ha hatt noe med den hersens filmmusikken som dundrer i bakhodet selv under kveldsbad i ferskvannstjern å gjøre. Jeg trenger ikke en gang nynne den, gjør jeg vel? Du kan den sikkert du også. (mer…)
reise's Arkiv
Next Destination?
And I can feel an angel sliding up to me
Bangkok slår imot meg, og late dager med sand mellom tærne og stille idyll i Chew Laan Lake overdøves av trafikken og forsvinner i smogen, og jeg kjenner at jeg savner det. Her bråker det så, hvor finner man roen? (mer…)
One night in Bangkok and the world’s your oyster
Yaowarat Road er en av hovedgatene i Chinatown. På dagtid er det en helt vanlig gate, med gateselgere og mennesker som er på vei et sted, til småærend og lunsjavtaler, og jeg haster i takt med dem på vei til hotellet.
Den kvelden inviterer hotellet til et kinesisk nyttårsmåltid. Det er noe kokken på en av naborestaurantene og hotelldirektørene som har kokt ihop som en dårlig kamuflert markedsføringsgimmick, men jeg er nysgjerrig. En thai vi møtte i Khao Lak sa: Kinesere spiser alt med fire bein, bortsett fra stoler og bord. Som sagt, jeg er nysgjerrig på hva en nyttårsmiddag i Chinatown innebærer. Så vi takker ja til invitasjonen og blir geleidet inn i naborestauranten. (mer…)
Mens vi venter
Før vi reiste fikk jeg det plutselig for meg at jeg skulle se på tsunami-videoer på You Tube. Et merkelig innfall, egentlig.
Så jeg gjorde det. Jeg så på tsunami-klipp. Jeg så på elendige hjemmevideoer fra Khao Lak og hørte de som filmet spørre hverandre om hva som foregikk der ute i brytningen, for bølgene hadde aldri gått hvitt så langt ute før. På en av filmsnuttene så jeg hvordan politibåten blir slukt av havet.
En setning henger igjen fra de You Tube-videoene. Det er en mann som forsøker å berolige kona. Han sier noe sånt som: Elskling, slapp av. Vi er på ferie. Og fæle ting skjer ikke på ferie. (mer…)
All templed out (Ukas Bilde 8)
Etter et par timer i Wat Pho stønner Halvdelen når han ser enda en rad med gyldne buddha’er. I’m all templed out, sier han og jeg er enig. (mer…)
Charterhelvete
Sosiale medier er på mange måter fantastiske. De gir Mannen i Gata og Hvermansen muligheten til å publisere egne meninger og umiddelbart få respons på disse. Som bloggere føler vi ofte at vi skriver forgjeves, for en pytteliten leserskare eller for oss selv. Det er derfor overraskende, men positivt, når man en sjelden gang får respons på innleggene fra folk utenfra. Slik som i går.Jeg registrerte økende trafikk på bloggen, og at de aller fleste besøkende kom fra Facebook. Til slutt fant jeg årsaken.
Star Tour Norge skriver: Er det 1 million nordmenn som ikke har skjønt det, eller er det som denne bloggeren skriver et helvete å reise charter?
Mmmm…vel om mitt eget innlegg er sensasjonelt og tabloid og satt på spissen, så er i hvert fall ikke Star Tour dårligere. Når jeg leser responsen ser jeg at jeg burde snevret inn tittelen og ikke kalt den charterhelvete, men familie-resort-helvete, for tittelen henviser ikke egentlig til charterturer generelt, men til ett spesifikt opphold som på mange vis bekreftet min skepsis til store familie-resorts. Charterhelvete henviser også til Star Tours ekstremt synlige tilstedeværelse på Seaview. Den er vesentlig nedtonet på Bhandari.
Jeg brukte en hel del tid på å finne de riktige hotellene før avreise. Jeg surfet meg gjennom ei uendelig lang rekke med alternativer, og forsøkte å eliminere de hotellene som er tilknyttet skandinaviske charterselskaper. Det holdt lenge at vi skulle til Khao Lak som er kjent for å være overfylt av skandinaver som har søkt midlertidig asyl. Så kalte klima-flyktninger. And who could blame them? Jeg har fått gåshud av å lese temperaturene på www.yr.no denne vinteren. (mer…)
One night in Bangkok makes a hard man humble
Jeg dropper den kinesiske nyttårsfeiringen til fordel for mer dykking. Da vi kjører nedover Yaowarat Road i Chinatown en dag forsinket, ligger byen i sløv bakrus. På fortauene ligger restene av papirdekorasjoner og ødelagte røde lanterner. Menneskene er i slow motion. Kokken som står ved den mobile fast food-sjappa på hjørnet holder seg med ei hånd på det verkende kuppelhodet mens han wok’er kjappe måltider til kunder som mest av alt ligger over de shabby bordene, og forsøker å reparere med won ton og Singha øl. (mer…)
I likevekt
Jeg må fortelle dere om dykkerinstruktøren Diego. Fra Mexico, av alle steder.
Da jeg fikk høre at han skulle lære meg å dykke hadde jeg mest lyst til å avlyse hele greia. Enda en Wetback? No way (tro meg, jeg har grunn til å være skeptisk). Men av en eller annen grunn så gjorde jeg ikke det. Jeg sa ingenting. Jeg møtte bare pliktoppfyllende opp til teoritimen neste morgen, mens jeg taust trøstet meg selv med at jeg kunne kansellere hele shiten når som helst. (mer…)
Ukas Bilde (7)
Jeg er tilbake i Afrika. Flassende og full av inntrykk og opplevelser. Jeg laster ned bildene fra minnekortene på iMac’en, og innser at jeg har en vanvittig sorteringsjobb foran meg. En eller annen gang.
I bakhodet ligger det et par setninger og stikkord som kanskje blir blogginnlegg når de har modnet og fått mer form og substans.
I mellomtida nøyer jeg meg med et Ukas Bilde. (mer…)
En påminnelse ( Ukas Bilde 4)

Denne kvinnen forfølger meg.
Periodevis dukker hun opp i tankene mine og røsker og river i dem. Jeg har resignert med tanke på å bli kvitt henne og tankegodset hun haler frem, og har hengt henne opp på veggen i kontoret. Mellom årsregnskap og planlegging av luksusferien i Thailand dukker hun opp igjen. Hun ser på meg med de triste øynene sine. (mer…)
Lost in transition
Jeg skal tilbake til Asia. Det er altfor lenge siden sist.
Det var like etter hjemkomsten fra forrige Asia-tur at veilederen min på Blindern halte meg inn på kontoret sitt og viste meg afrikanske masker og bongo-trommer og sa at jeg skulle vurdere Namibia som neste destinasjon. Nå har det gått snart ti år, og jeg er her fremdeles. Som jeg sa, det er altfor lenge siden sist. (mer…)
Et lite, ukjent stykke Norge: Sturmvogelbucht
For noen år siden ble Halvdelen stoppet av en ukjent mann på gata. Det var en tidlig vintermorgen, og han var på vei nedover Independence Avenue i Windhoek. Han hadde på seg en hjemmestrikket Setesdalsgenser. På den andre siden av gata begynte en ukjent mann å hoie og veive med armene. Halvdelen stoppet fortumlet opp og så på mannen som risikerte liv og lemmer for å komme seg gjennom firefelts-morgenrush. Da han endelig kom bort til Halvdelen tok han forsiktig tak i ermet på Setesdalsgenseren og sa: Akkurat slik genser brukte bestefaren min. Han fortalte så lite om hvor han kom fra. Jeg vil så gjerne vite mer. (mer…)
Den gamle mannen og havet
Jeg lar hånden gli bortover det tjukke, gamle tauverket som er lagt som en beskyttende fender rundt den lille uteplassen, oppå en kulesteinmur som er like fargeløs og grå som resten av omgivelsene. Det henger en liten tavle og dingler på døra. Fresh oysters, står det (mer…)
Rød sand og elefanter: Ti anbefalte overnattinger i Namibia
Jeg har lovet annmag noe. Hun er en av de som leser og kommenterer bloggen min fast, og hun er på vei nedover til sørlige Afrika veldig snart. Jeg har lovet henne et reisetips-innlegg. Jeg håper jeg rekker henne før hun går på flyet.
Annmag vurderer å reise innom Khaudum nasjonalpark i nordøstlige Namibia. Jeg innrømmer det: Jeg har aldri vært i Khaudum. Mest fordi parken ikke virker spesielt tiltrekkende på meg. Jeg sa at jeg skulle komme med noen alternativer til Khaudum, og her kommer de.
Jeg ser forresten at det advares mot å legge reisen til sørlige Afrika i 2010 på grunn av faren for tørke. Vel, for Namibias del spiller dette liten rolle når det gjelder turistpotensialet. Namibia er uansett sørlige Afrikas desidert tørreste land og det er også det de fleste turistene kommer for å oppleve. Jeg har overhørt folk klage over at ørkenen er for frodig etter godt regn. Alt er relativt, men uansett: Det er ingen grunn til å styre utenom Namibia selv om det har kommet advarsler om et El Nino-år. No worries, vi er vant til det. (mer…)
Charter vs. off the beaten track: Ja takk, begge deler
For noen år siden satt jeg i førersetet i en bil i Etosha og så på løver ved vannhullet Nebrowni. I bilen hadde jeg fire svenske studenter – av den pratsomme typen.
Ved siden av meg sto det en sliten pick-up fra Gobabis med to menn. De snakket lavmælt sammen. Det var noe med språket til de to mennene som gjorde at jeg ble sittende og lytte til samtalen deres. Det virket velkjent, men likevel ikke. Etter en stund lente den ene studenten i baksetet seg fremover mellom forsetene, og sa: Hørru du, er ikke de gutta fra Norge? (mer…)
Ukas Bilde (49)
Jeg har trukket meg bort fra alle de andre. Som Soletraveller trenger jeg å være alene noen ganger. Og nå har jeg muligheten. Tror jeg.
Studentene og kollegaene mine er på vei mot baren. De ler og snakker altfor høyt på gangstien gjennom den rolige campingplassen som bevrer i heten midt på dagen. Jeg går i motsatt retning. (mer…)
En smak av Namibia
Kanskje du allerede har smakt på Namibia uten å vite om det. (mer…)
But some things never change
Jeg håper batteriet på laptopen holder. Dessuten skulle jeg ønske jeg kunne se noe. Jeg sitter inne i teltet. Det er altfor mørkt. Jeg skriver på feelingen, og er uansett for full til å rette på skrivefeil. Bær over med meg. Jeg er i det minste ærlig. Jeg kunne ha skyldt på mørket alene, men jeg medgir at jeg er på en snurr. (mer…)
Karakul – Den sorte diamanten
Hjemme, i klesskapet på loftet, henger bestemors gamle pels med tilhørende veske. (mer…)
Kjør som faen, Chi!
Den gærne dyrlegen ringer. Han skal spise middag og overnatte på farmen. Han er på vei nordover til Caprivi for å darte bøfler. Hei, sier han, jeg blir nok litt forsinka. Dessuten kunne jeg virkelig trenge litt assistanse. Har du tid til å komme å hjelpe meg? (mer…)









