Det er noe surrealistisk over å møte en kudu som er på vei ned verandatrappa når man kommer hjem etter endt arbeidsdag. (mer…)
namibia's Arkiv
Oh Canada! (Ukas Bilde 9)
Bildet er tatt med mobilen, i hu og hast på mandag morgen, 1 mars 2010. Kvaliteten er ikke noe å skryte av. Egentlig er det aller meste feil, men det spiller ingen rolle.
Ukas Bilde har en forhistorie. Det er et lite snapshot av livets tilfeldigheter og merkelige sammentreff. (mer…)
Rød sand og elefanter: Ti anbefalte overnattinger i Namibia
Jeg har lovet annmag noe. Hun er en av de som leser og kommenterer bloggen min fast, og hun er på vei nedover til sørlige Afrika veldig snart. Jeg har lovet henne et reisetips-innlegg. Jeg håper jeg rekker henne før hun går på flyet.
Annmag vurderer å reise innom Khaudum nasjonalpark i nordøstlige Namibia. Jeg innrømmer det: Jeg har aldri vært i Khaudum. Mest fordi parken ikke virker spesielt tiltrekkende på meg. Jeg sa at jeg skulle komme med noen alternativer til Khaudum, og her kommer de.
Jeg ser forresten at det advares mot å legge reisen til sørlige Afrika i 2010 på grunn av faren for tørke. Vel, for Namibias del spiller dette liten rolle når det gjelder turistpotensialet. Namibia er uansett sørlige Afrikas desidert tørreste land og det er også det de fleste turistene kommer for å oppleve. Jeg har overhørt folk klage over at ørkenen er for frodig etter godt regn. Alt er relativt, men uansett: Det er ingen grunn til å styre utenom Namibia selv om det har kommet advarsler om et El Nino-år. No worries, vi er vant til det. (mer…)
En påminnelse ( Ukas Bilde 4)

Denne kvinnen forfølger meg.
Periodevis dukker hun opp i tankene mine og røsker og river i dem. Jeg har resignert med tanke på å bli kvitt henne og tankegodset hun haler frem, og har hengt henne opp på veggen i kontoret. Mellom årsregnskap og planlegging av luksusferien i Thailand dukker hun opp igjen. Hun ser på meg med de triste øynene sine. (mer…)
Med livet som innsats
I går ettermiddag begynte bikkjene å bjeffe så veldig. De sto i ring nederst i hagen og glefset etter noe i gresset. Innimellom gjorde en av dem et utfall mot hvadetnåennvar som gjemte seg i vegetasjonen. Slange, tenkte jeg og dro på meg gummistøvler og fullt verneutstyr. (mer…)
Et lite, ukjent stykke Norge: Sturmvogelbucht
For noen år siden ble Halvdelen stoppet av en ukjent mann på gata. Det var en tidlig vintermorgen, og han var på vei nedover Independence Avenue i Windhoek. Han hadde på seg en hjemmestrikket Setesdalsgenser. På den andre siden av gata begynte en ukjent mann å hoie og veive med armene. Halvdelen stoppet fortumlet opp og så på mannen som risikerte liv og lemmer for å komme seg gjennom firefelts-morgenrush. Da han endelig kom bort til Halvdelen tok han forsiktig tak i ermet på Setesdalsgenseren og sa: Akkurat slik genser brukte bestefaren min. Han fortalte så lite om hvor han kom fra. Jeg vil så gjerne vite mer. (mer…)
Den gamle mannen og havet
Jeg lar hånden gli bortover det tjukke, gamle tauverket som er lagt som en beskyttende fender rundt den lille uteplassen, oppå en kulesteinmur som er like fargeløs og grå som resten av omgivelsene. Det henger en liten tavle og dingler på døra. Fresh oysters, står det (mer…)
Ukas Bilde (50) – Shadows and dust
Det var en gang en blogg. Beklager, nå begynner jeg i helt feil ende. La meg forsøke igjen. (mer…)
Ukas Bilde (49)
Jeg har trukket meg bort fra alle de andre. Som Soletraveller trenger jeg å være alene noen ganger. Og nå har jeg muligheten. Tror jeg.
Studentene og kollegaene mine er på vei mot baren. De ler og snakker altfor høyt på gangstien gjennom den rolige campingplassen som bevrer i heten midt på dagen. Jeg går i motsatt retning. (mer…)
En smak av Namibia
Kanskje du allerede har smakt på Namibia uten å vite om det. (mer…)
Ukas Bilde (48)
Under en bro i Ingenmannsland skulker to gutter skolen. De ligger henslengt på steinene i skyggen. Så får de øye på meg og våkner til liv. De heter Festus og Zacharias, sier de. Hvorfor er dere ikke på skolen? spør jeg. (mer…)
But some things never change
Jeg håper batteriet på laptopen holder. Dessuten skulle jeg ønske jeg kunne se noe. Jeg sitter inne i teltet. Det er altfor mørkt. Jeg skriver på feelingen, og er uansett for full til å rette på skrivefeil. Bær over med meg. Jeg er i det minste ærlig. Jeg kunne ha skyldt på mørket alene, men jeg medgir at jeg er på en snurr. (mer…)
Karakul – Den sorte diamanten
Hjemme, i klesskapet på loftet, henger bestemors gamle pels med tilhørende veske. (mer…)
On the road again
Så er de her.
Forventningsfulle og boblende over av eventyrlyst og entusiasme. Og jeg svelger unna lunken bensinstasjonkaffe mens jeg lytter med et halvt øre til samtalen i minibussen jeg kjører. Men mest skriver jeg mentale huskelister for de siste timene.
Dessuten kobler jeg mulige informanter og kontakter til studentenes forskningsprosjekter. Mattias må snakke med Guido, tenker jeg. Og jeg må ringe til noen grønnsaksprodusenter. Men hvem…? Hvem? Jeg må tenke på det. Og spørre Halvdelen. Noen ganger kommer det godt med å ha et velkjent etternavn – innen visse sirkler i hvert fall. Og jeg må reservere bord på Joe’s. MÅ IKKE GLEMME!
Og mens jeg sitter her på kaffebaren og tar en liten pustepause, og studentene løper på egenhånd rundt på kjøpesenteret og kjøper solkrem og notatblokker og haugevis med penner og en hel liten innsjø med flaskevann, går en mann som ligner forskrekkelig mye på eks’en i Norge forbi. Han ligner så mye at jeg…stopper med kaffekoppen halvveis til munnen og svelger tungt. For det er virkelig ingen god grunn til at han skal være her. Men han lignet. Altfor mye. Senk skuldrene Chi...take a deep breath. Tenk heller på turen som venter. Paid holiday, kaller Halvdelen det.
Og når jeg kjører gjennom Namib, så vet jeg at jeg vil synes det samme. Det er en slitsom, berikende, positiv opplevelse. Det er alltid det.
Og denne bloggen kommer til å bli en fotoblogg de neste tre ukene. Med noen glimt av hva sørlige Namibia is all about.
Slik at dere også kan bli med på turen.
Hoodia (Ukas Bilde 45)
Du fikk med deg at jeg var litt stressa, ikke sant? Jeg slet med å skrive handlelisten for basis-matvarene til årets ekskursjon. Jeg leste rundt på web-sider med vegetarmat og skrev mailer til studentene og hadde nesten resignert. Men så kom løsningen til meg. I form av eldgammel, tradisjonell kunnskap. Jeg burde vite at de gale gudene ville komme til unnsetning.
Kjør som faen, Chi!
Den gærne dyrlegen ringer. Han skal spise middag og overnatte på farmen. Han er på vei nordover til Caprivi for å darte bøfler. Hei, sier han, jeg blir nok litt forsinka. Dessuten kunne jeg virkelig trenge litt assistanse. Har du tid til å komme å hjelpe meg? (mer…)
En suksess veier opp for mange nederlag, Chi
Jeg står midt i et endeløst hav av gult gress som bølger i vinden. Her ute bor det fattige gjetere og småbønder med noen få husdyr. Og de har barn, så klart. Barn som har rett til skolegang og utdannelse som alle andre.
Det bor for få mennesker her til at det er aktuelt å bygge en skole. Myndighetene vil helst at ungene skal gå på skolen i Uuvudhiya, men avstanden gjorde at mange familier valgte å holde ungene hjemme. Til slutt gikk staten med på å lønne en lærer, Isaac. Han underviser 1-6 klasse i en liten hytte bygget av lokalsamfunnet.
Safari for begynnere: Sørlige Namibia
Jeg er førstemann den morgenen. I løpet av natta har Atlanterhavsvinden visket ut sporene fra gårsdagens besøkende og støvlene mine setter nye spor i sanda. I morgen tidlig vil de være borte igjen. (mer…)
Safari for begynnere: Hvordan skal jeg reise?
Jeg sitter ved det lille tomannsteltet mitt med de tynne liggeunderlagene og campingutstyret som hovedsakelig består av sop-i-hop. Krimskrams som av ulike grunner har blitt utvist fra kjøkkenskapene og som med fordel kan reise til de evige jaktmarkene, men som likevel, på mirakuløst vis, har overlevd til nå. (mer…)












