Jeg sitter ved vannhullet i Okaukuejo i Etosha. Det er mørkt. Jeg er full. Igjen. Når ekskursjonen er ferdig må jeg legge meg inn til avrusning. (mer…)

Vurdert til: av 79 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kanskje du allerede har smakt på Namibia uten å vite om det. (mer…)

Vurdert til: av 95 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Under en bro i Ingenmannsland skulker to gutter skolen. De ligger henslengt på steinene i skyggen. Så får de øye på meg og våkner til liv. De heter Festus og Zacharias, sier de. Hvorfor er dere ikke på skolen? spør jeg. (mer…)

Vurdert til: av 104 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg håper batteriet på laptopen holder. Dessuten skulle jeg ønske jeg kunne se noe. Jeg sitter inne i teltet. Det er altfor mørkt. Jeg skriver på feelingen, og er uansett for full til å rette på skrivefeil. Bær over med meg. Jeg er i det minste ærlig. Jeg kunne ha skyldt på mørket alene, men jeg medgir at jeg er på en snurr. (mer…)

Vurdert til: av 84 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hjemme, i klesskapet på loftet, henger bestemors gamle pels med tilhørende veske. (mer…)

Vurdert til: av 108 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg sitter på et kjølig steingulv ute i hagen, med beina i kors og laptop’en som vakler litt mot knærne og lårene. Det er altfor varmt til å gå inn enda. Jeg laster ned bildene fra helgen.

Jeg stopper ved dette. (mer…)

Vurdert til: av 113 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi kjører ut av det sære lille farmersamfunnet og parkerer oppe ved den store demningen som tårner over oss. Ingeniøren som er på vakt går foran oss. Han snur seg halvveis og snakker over skuldreren. Det dreier seg om massevis av kubikkmetere med noe. Vann, antagelig tenker jeg for meg selv og slentrer noen meter etter studentgutta. (mer…)

Vurdert til: av 84 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så er de her.

Forventningsfulle og boblende over av eventyrlyst og entusiasme. Og jeg svelger unna lunken bensinstasjonkaffe mens jeg lytter med et halvt øre til samtalen i minibussen jeg kjører. Men mest skriver jeg mentale huskelister for de siste timene.

Dessuten kobler jeg mulige informanter og kontakter til studentenes forskningsprosjekter. Mattias må snakke med Guido, tenker jeg. Og jeg må ringe til noen grønnsaksprodusenter. Men hvem…? Hvem? Jeg må tenke på det. Og spørre Halvdelen. Noen ganger kommer det godt med å ha et velkjent etternavn – innen visse sirkler i hvert fall. Og jeg må reservere bord på Joe’s. MÅ IKKE GLEMME!

Og mens jeg sitter her på kaffebaren og tar en liten pustepause, og studentene løper på egenhånd rundt på kjøpesenteret og kjøper solkrem og notatblokker og haugevis med penner og en hel liten innsjø med flaskevann, går en mann som ligner forskrekkelig mye på eks’en i Norge forbi. Han ligner så mye at jeg…stopper med kaffekoppen halvveis til munnen og svelger tungt. For det er virkelig ingen god grunn til at han skal være her. Men han lignet. Altfor mye. Senk skuldrene Chi...take a deep breath. Tenk heller på turen som venter. Paid holiday, kaller Halvdelen det.

Og når jeg kjører gjennom Namib, så vet jeg at jeg vil synes det samme. Det er en slitsom, berikende, positiv opplevelse. Det er alltid det.

Og denne bloggen kommer til å bli en fotoblogg de neste tre ukene. Med noen glimt av hva sørlige Namibia is all about.

Slik at dere også kan bli med på turen.

Vurdert til: av 99 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I ettermiddag satt jeg og fiklet med et innlegg av mer seriøs karakter. Det begynte å nærme seg ferdigstilt og jeg hadde planer om å publisere det. Jeg har lært tidligere feil, og hadde lagret alt i word på forhånd.

Etter to timer med slit, gav jeg opp. Da hadde jeg redigert innlegget flere ganger i editoren på dashbordet, og hver gang jeg trykket på ‘lagre’ forsvant linjeskiftene og alle de endringene jeg hadde gjort. I tillegg møtte jeg gjentatte ganger på guruer og blanke sider.

Etterhvert kom den gule informasjonslinja opp på Dashbordet mitt. Når jeg klarte å komme tilbake dit.

Jeg har ingen god unnskyldning eller forklaring på hvorfor jeg kastet bort hele to timer på prosjektet. Det har antagelig noe med bloggavhengighet å gjøre.

I dag kommer bloggen riktignok med en unnskyldning og en indikasjon om at dere jobber med problemene, men ærlig talt, Support. Mener dere helt oppriktig at vi skal ta imot slike meldinger med godmodige smil og nikker forståelsefullt? Fremdeles?

Det har gått mange måneder siden den O Store Omlegginga Som Vi Nesten Ikke Skulle Merke Noe Til, og enda sliter vi med noe som enten er startvansker eller de siste krampetrekningene før rigor mortis setter inn.

Er det for mye å forlange at Support-teamet endelig og en gang for alle kan få på plass det tekniske?

Hvorfor skal vi bloggerne her på VGB i det hele tatt gjøre en innsats for å forsøke å holde liv i denne portalen?

Kan dere ikke, for en gangs skyld, spille med helt åpne kort og fortelle oss hvordan dere ser for dere fremtiden til VGB? Hva ønsker dere ut av denne portalen?

For det kjennes ut som vi vil forskjellige ting. Jeg vil bare blogge. Jeg vil bare ha en velfungerende plattform der jeg kan publisere tekster og få respons fra leserne. Så enkelt er det.

Men hva vil dere? Egentlig…?

Vurdert til: av 106 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du fikk med deg at jeg var litt stressa, ikke sant? Jeg slet med å skrive handlelisten for basis-matvarene til årets ekskursjon. Jeg leste rundt på web-sider med vegetarmat og skrev mailer til studentene og hadde nesten resignert. Men så kom løsningen til meg. I form av eldgammel, tradisjonell kunnskap. Jeg burde vite at de gale gudene ville komme til unnsetning.

(mer…)

Vurdert til: av 99 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Folkens…folkens folkens folkens…

Jeg er i siste innspurten av forberedelsene til årets studentekskursjon. Jeg dobbeltsjekker overnattingene, leiebilene og ser over handlelisten med basisvarene. Jeg sender ut de siste mailene. Tjatrer med en og annen kontakt på telefonen, vasker soveposen, vokser leggene og organiserer iTunes før jeg oppdaterer iPod’en.

Og det er da årets HAT-mail kommer. Den der med listen over vegetarianere og matallergier. (mer…)

Vurdert til: av 81 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette har vært en litt annerledes blogguke. For min del i hvert fall.

Aller først, takk til alle dere som ble med og delte bilder med oss denne uka.

Jeg må innrømme at jeg har gått inn i Ukas Bilde-modus og har i løpet av disse dagene mentalt gravd frem et helt album av bilder som jeg, av ulike grunner, har lyst til å dele. Jeg håper derfor at noen gidder å bli med til neste uke også. (mer…)

Vurdert til: av 70 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende