av
in søndag, mars 25th 2007 Lagret under: Ukategorisert
Can I help you, miss? spurte selgeren. Han var en ung, kjekk kar i konservativ lyseblå skjorte og beige chinos.
-Yes, I’d like to look at cars, svarte jeg.
Selgerens øyne vurderte meg som kunde. Han så de høyhælte sandalene, skjørtet og blusen og konkluderte: Karrierekvinne…eller, jeg håper det var det han gjorde. Han kan jo også ha konkludert med at jeg hadde jævlig dårlig klessmak.
Uansett, bestemte han seg for at jeg hørte til Yaris-gruppa og trakk meg med bort til en søt liten bil og la ut om hvor fantastisk den var.
-Hmmm, sa jeg.
-Hmmm? spurte han.
- Ja, hmmm, svarte jeg.
Deretter ble han stille.
Jeg kikket rundt i utstillingslokalet og fant det jeg lette etter. Der sto den.
- I think I’ll take that one, sa jeg og pekte over til andre enden av lokalet.
- That one? spurte selgeren tvilende og kikket ned på sandalene mine som allerede var på vei over det blankpolerte gulvet (strengt tatt må jeg innrømme at kjøpet ikke var fullt så impulsivt, men at Halvdelen og jeg hadde bestemt oss på forhånd).
- Well, ma’am, this is certainly not a Yaris, påpekte selgeren.
- I never said I was looking for a Yaris…
- But this is a man’s car, påsto selgeren.
- A man’s car?!
- Or a farmer’s…not the car for a sweet city girl like you…
- A sweet city girl?! utbrøt jeg vantro, og merket at jeg hadde gått inn i ekko-moduset jeg gjerne gjør når jeg ikke tror mine egne ører.
Selgeren rødmet kledelig på ørene…
- You think you got me all figured out, don’t you?
- Well…, selgeren trakk på det, og smilte til sandalene mine. Flørtet tullingen med tærne mine?!
- What you think you see ain’t always what you get, sa jeg da jeg endelig hadde fått blikkontakt igjen.
Chiruru – bonde i byen og stolt eier av Nissan Hardbody
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
