-Kjør! Kjør da for faen! Jeg ropte så høyt jeg kunne og banket med beina i taket på land cruiser’n. Jeg satt på taket på bilen og speidet etter vilt. Mannen min reagerte i typisk stil med å bråstanse og stikke hodet ut av bilen. Hva ser du? Spurte han. Herregud da mann, KJØR! Det er Brutalis og han kommer fort! (mer…)
av 1 lesereDette innlegget bør leses som en oppfølger til mitt forrige innlegg om overnattinger på flyplasser…og etter dette innlegget er jeg ferdig med å lire av meg om mine flyplass-opplevelser. Jeg lover!
De av dere som leste det innlegget vet at jeg har tilbrakt diverse netter på flyplasser rundt i verden, av ulike grunner. Men min til dags dato verste flyplass-overnatting, .den var på Terminal A på Heathrow. Det må sies at det ikke bare var Heathrows feil at dette oppholdet var for jævlig…
For det første kom jeg fra sommer i Afrika (=varmt) til vinter i England (=bikkjekaldt, hvis man er vant til sommer i Afrika) og jeg var ikke kledd for tilværelse som britisk uteligger.
For det andre hadde jeg på avreisedagen fått en oppmuntrende sms fra samboeren: Sorry, elskling, men fra og med i morgen starter plikttjenesten min og vi må være forsiktige med kontakten igjen. Elsker deg… Ding, ding, ding….varsel-lamper og full alarm-beredskap…denne var vel ikke til meg? Plikttjenesten???! No worries, pal. Plikttjenesten din er over, det kan du være helt, HELT sikker på.
Og for det tredje så var det jul…og jul har en tendens til å få humøret mitt til å dale betraktelig.
Så livet var ikke toppers da flyet landet på Heathrow i gryningen den 22 desember. Og verre, mye, mye verre skulle det bli.
- I’m sorry, miss….but it seems that your booking has been erased from the system. Og bare et lite spørsmål til dere som har litt innsikt i bookingsystemer før jeg fortsetter: Hvordan i helvete går sånt an??!
Etter mye styr og lange diskusjoner ble jeg utdelt et ullpledd (som ikke akkurat luktet Comfort) og tre matkuponger til Burger King og flyplass-damene lovet at de skulle gjøre sitt aller beste for å få meg på et fly til Oslo, eller et eller annet annet sted i Norge innen julaften. – But I’m warning you…it’s Christmas and the flights are fully booked and the waiting lists are already long so you could be stuck here for quite some time. Baggasjen min hadde utrolig nok klart å komme seg på et fly og var på vei til Oslo.
Hva gjør jeg nå? Oh yeah, jeg er jo i tax free-land! Jeg kan shoppe! Skjøv kortet inn i en minibank-automat…ingen penger på konto…ooops. Nest minibank…fremdeles ingen penger på konto…pokker…
Tilstandrapport:
To britiske pund, noen namibiske dollar og …piiiip…en mobiltelefon som nettopp døde. Også har jeg rundt 20 norske kroner i diverse småmynt, en liten løve-teddybjørn jeg fikk i avskjedgave (med eller uten dop..?), tre matkuponger til Burger King og et stykk ullpledd…og livet…har livet noen gang vært verre? Nei, det tror jeg faktisk ikke. Toppers…helt fanfuckingtastic…
Jeg bestemte meg for at det å ringe foreldrene mine som sikkert snart var på vei mot Gardermoen med Setesdalsgenser og velkomstplakater og gud vet hva annet, måtte få høy prioritet og brukte et pund på å forsøke å ringe dem. Det gikk så klart ikke, automaten spiste penga, men lot meg ikke ringe.
No way at jeg skulle ringe den hersens samboeren min. Han kunne jo være involvert i plottet mot meg, kanskje han ønsket meg død og begravet for å kunne ri inn i solnedgangen med sin nye prinsesse.
Etterhvert som dagen gikk fant jeg meg mer og mer til rette.
Jeg rakk for eksempel å lese ganske mye av High Fidelity i bokhandelen på før kassadama påpekte at det faktisk var en bokHANDEL, ikke et bibliotek. Og når jeg ble kicket ut fra den ene bokhandelen gikk jeg til den neste og fortsette lesingen der, men etter det var det slutt. I en av tax free-butikkene hadde de en stand med prøvesmaking av konfekt…mmmmm…Uheldgvis mente damen at jeg hadde prøvesmakt nok når jeg troppet optimistisk opp for tredje gang. Deretter hørte jeg på favoritt-CD’ene mine i musikksjappa, og en hel del ikke fullt så bra CD’er. Dessuten spilte de videoer eller dvd’er på en tv der. Etter et par filmer skremte jeg bort drittungene som spilte PS2 bare for å oppdage at de uheldigvis spilte Doom og det er ikke et av mine favoritt-spill. Ja, også prøvde jeg så klart massevis av SVINdyre klær, siklet på kule solbriller og lot damene i tax free’en gi meg sminkeråd og dynket meg i diverse parfymer. Og innimellom tropppet jeg optimistisk opp ved billettskranken for å sjekke mulighetene for å få bli med på neste avgang til Norge, men…nei…
Det er interssantå sitte på en flyplass å studere menneskene rundt deg. Ekteparet som sliter med en unge som griner allerede to timer før flyet skal gå, jenta som trekker en heller motvillig gutt rundt i parfymeavdelingen, forretningsfolk som haster avsted mot en gate og et viktig møte, bryllupsreisende som nidkliner og nesten…ja, bare nesten da..har sex på benken ved siden av deg…Slitne småbarnsfamilier med småkranglende mor og far (hvorfor skal dere på død og liv reise når det er så mye pes og stress?) og gutta på fotballtur med Man U skjerf rundt halsen og litt for mange øl innabords allerede før avreise.
Slik gikk dagen. Og listen over avganger og ankomster ble kortere og kortere og passasjerne færre og færre. Så begynte flyplass-personalet å stenge butikkene, og renholderne trappet opp med mopper og støvsugere og ’Caution Wet Floor’ skilter og når de var ferdige skrudde de av lyset og gikk hjem.
Og der satt jeg og at par andre uheldige sjeler i mørket i Terminal A.
Det virker som det er leggetid, så jeg får finne meg et sted å sove…
Har du tenkt på at alle benkene på Heathrow har armlener? Det har jeg, men med litt basic verktøy så går det an å få av armlenene. Altså, man tager det man haver…en mynt, eller en nøkkel, eller enda bedre, .en pinsett, også skrur man ut de skruene som holder armlenene på plass og simsalabim! Så har man en seng!
Jeg rakk akkurat å legge med ned da brannalarmen gikk for første gang den natta…
En nattvakt kom og bad meg bli med ut av bygningen. Etter noe som føltes som en evighet ute på rullebanen fikk jeg endelig lov å komme inn i bygningen igjen. Jeg rakk akkurat å legge meg ned på benken før brannalarmen startet igjen og den samme vakten kom og halte meg ut av bygningen igjen. Nok en evighet på rullebanen. Kan jeg legge meg og sove inne i et av disse flyene tro? Better not, jeg kan jo ende opp i Ulan Bator for alt jeg vet og da rekker jeg i hvert fall ikke hjem til Hertuginnen og Hovmesteren i morgen.
Endelig kunne jeg skimte min helt og redningsmann i sin selvlysende gule vest og igjen fikk jeg lov til å komme inn i Terminal A. Vi vandret i stillhet gjennom terminalen og når jeg satte meg ned på benken jeg hadde løsnet armelene fra, løftet vakten et spørrende øyebryn og lurte på om jeg hadde fjernet armlenene….Me??? Oh, no…I would never do such a thing! Nok et spørrende øyebryn og det var tydelig av jeg var…vel, ikke særlig overbevisende. Ok, I promise I will put them on again tomorrow morning…I just…I just…really neded to find a place to sleep. Og deretter gikk brannalarmen nok en gang…
Da jeg endelig fikk lov til å komme inn i terminalen igjen hadde en faens fyr rappa benken min. Vakten og jeg stoppet og stirret i taushet på skikkelsen som lå og sov på MIN benk! Pokker og…må finne en ny benk, men først må jeg riste av meg denne hersens vakta, tenkte jeg. Jeg følte at han kikket ned på meg, og mannet meg opp til å møte blikket hans. Uheldigvis leste han tankene mine og spurte sarkastisk om jeg nå hadde planer om å herpe en ny benk. I’m going to keep an eye on you, and you’re NOT wrecking another bench in this terminal tonight. If I see you as much as looking at one of those arm rests I will report you. I’m going to pass through this area every hour until the morning, and I will make sure to look for you and see what you’re up to. Deretter vandret han avgårde på en ny vaktrunde.
Og slik hadde det seg at jeg tilbrakte natten til lille julaften sittende rett opp og ned på en benk Terminal A på Heathrow i rein skjær trass.
Hver time gikk vakten fordi og etterhvert utviklet vi en heftig, olm stirre-konkurranse. Den som trakk blikket til seg når han passerte var en feiging. Han hadde et sikkert blikk, den vakten…Etter en god del vaktrunder forsøkte jeg med diverse gjeiping, furten underleppe og sorgfullt på gråten-uttrykk, mens han ansiktet hans forble uleselig.
Jeg er tom for ideer, tenkte jeg da jeg så han komme gående gjennom terminalen for gud vet hvilken gang den natten.
- This was my last round…I’m off duty in a few minutes, sa han og satte seg ned på benken ved siden av meg…Here…Han rakte meg en kopp kaffe. Actually, you made this night a memorable one…not to mention profitable…
- Profitable?
- Yeah, all the security guys bet on when the mad woman in Terminal A…yes, that’s you… would start tearing off the arm rests…since you obviously have a tendency to wreck furniture…and I won.
- You won?
- Yeah, I told them you would do no such thing, sa han og reiste seg.
- Normally I would only pass through this area once or twice during the night…
- Merry Christmas, crazy lady.
Det var en helvetes lang natt, tenkte jeg mens jeg så etter ryggen hans, men på merkelig vis gjorde du den overlevelig…
PS…Jeg rakk akkurat hjem til Hertuginnen og Hovmesteren…
av 47 lesereDet er sommer og det er ferie og det er tid for reising…og jeg klarer ikke å la være å lure på hva som kommer til å skje denne gangen. Jeg har nemlig en lei tendens til å bli utsatt for en del problemer når jeg er ute og reiser. Nå snakker jeg ikke om å bli robbet på gata, få malaria, skorpionstikk eller matforgiftninger, men alt det som kan gå galt i forbindelse med flybilletter…
Jeg har lært the hard way viktigheten av å dobbel-og trippelsjekke billetter før avreise, men selv da kan ting gå galt…
La meg dele et par av mine erfaringer med dere…
Jeg skulle egentlig ta en mer eller mindre direkte flight fra Oslo til Jakarta. Jeg tror det var kun to planlagte mellomlandinger på turen. På grunn av en overbooking fra Munchen endte jeg opp på en eller annen helvetes melkerute og var innom stort sett alle små fille-flyplasser i sørøst-Asia. Det hele toppet seg da flyet landet på en liten militær-flyplass i Malaysia et sted og alle passasjerne ble sittende i en hangar som fungerte som transit-hall. Åtte timer uten vann og toalett var i meste laget for de fleste. Alt i alt tok turen Oslo-Jakarta i litt i underkand av tre døgn.
Gode råd/viktig lærdom:
- ALLTID ha med mye mer lesestoff enn du tror du trenger på reisen. Du vet aldri hvor lang tid den kommer til å ta.
- ALLTID ha med flere batterier i reserve for mp3-spilleren enn du tror du kommer til å trenge
- ALLTID stokke opp med basic forsyninger som vann og alkohol og snop på flyet mens du har sjansen. Du kan ende opp in the middle of nowhere og da gjør forsyningene livet mer levelig. Dessuten kan du selge dem til medpassasjere til skyhøy pris, noe som kommer godt med i reisebudsjettet senere.
Heldigvis oppveide Indonesia-oppholdet for alt styret det var å komme seg dit. Uheldigvis var ikke de indonesiske myndighetene like glad for å ha meg der som jeg var for å endelig være fremme. Det medførte at jeg måtte melde meg på den lokale politistasjonen hver måned og ta fingeravtrykk og bilder fra alle vinkler (akkurat som i amerikanske actionfilmer) og da jeg endelig reiste presterte mannen i passkontrollen å si: We would really appreciate it if you do not return any time soon. Siden jeg er snill som et lam har jeg styrt klar av Indonesia siden den gang. Men dette var jo en digresjon og en kremt…veldig lang historie drastisk forkortet….tilbake til flyplasser og sånn….
Ok, deretter gikk det temmelig bra en periode…inntil jeg dro til India. Ja, jeg dro til India, bagasjen min dro et helt annet sted…og ankom først dagen før avreise, men sånt skjer.
På avreisedagen sto jeg i en uendelig laaaaang kø (det er himla mange mennesker i India) foran skranken med boarding pass, og da jeg endelig kom frem sa damen at flyet var overbooket og jeg var nødt til å vente til neste dag. Ok…jeg heiv meg og all bagasjen inn i en rickshaw og dro på leting etter et ok hotell.
Neste dag…Opp og Hoppe! Endelig skulle jeg komme meg bort fra dette overfylte kaotiske stedet. Igjen…meg og bagasjen inn i en overlastet
rickshaw (den ble faktisk så baktung at den vippet bakover hvis ikke sjåføren lente seg forover over styret). Vel inne på flyplassen stilte jeg meg i den samme uendelig laaaange køen foran damen med boarding passene. Endelig…boarding passet lå trygt i hånden, og jeg kunne gå gjennom passkontrollen og ble stemplet ut av landet på mitt single entry visa. Inne i avgangshallen så jeg at flyet mitt var en time forsinket…no big deal. Jeg tok en te og leste…en time senere var flyet nok en time forsinket…og en time senere….og plutselig var det kveld og flyet var ikke lenger forsinket, men kansellert. Hva gjør jeg nå? Jo, jeg drar tilbake til hotellet så klart og håper på mer hell i morgen.
- No, no, no, Madam. Sorry, but I can’t let you out of the airport. Look, you have a single entry visa, and you have already entered once. You need a multiple entry visa if you want to go in and out of the country this way, sa mannen i passkontrollen og kikket på meg gjennom colabånn-brillene sine.
- Oh? So give me a multiple entry visa then! I didn’t actually leave you know…I was stuck in the airport because the flight was cancelled.
- Makes no difference, look you are stamped out of the country, sa han og pekte på visumet i passet mitt. I suggest you stay here tonight, and we will sort this out tomorrow.
- Stay here?!
- There are some benches over there, sa han hjelpsomt og pekte, and there is a newspaper stand that also sells some takeaways….but you better hurry, he will close any minute now.
Og slik hadde det seg at jeg endte opp med å sove på gulvet på flyplassen i Dehli. Heldigvis forbarmet avis-mannen seg over meg og ga meg dagens usolgte aviser å sove på når han stengte sjappa for kvelden.
Gode råd/viktig lærdom:
- Hvis det er mulig….velg ALLTID multiple entry visum. Og hvis det ikke er mulig, forsikre deg om at flyet faktisk kommer til å gå FØR du stempler ut av landet på et single entry visum.
- ALDRI kjøp take-away fra kiosker på flyplasser i India
- ALLTID ha med eget dopapir
Rett etter India-turen strandet jeg også helt uplanlagt og ufrivillig på flyplassen i Singapore (ja, de fleste av mine lengre transiter har vært ufrivillige og uplanlagte). Fiiiiin flyplass, veeeeeldig ryddig. Problemet var bare at renholdet foregikk på natten og det var hundrevis av renholdere med støvsugere på ryggene som gikk rundt og støvsugde det (den gangen) rosa vegg-til-vegg-teppet. Til slutt søkte jeg tilflukt i noe jeg trodde var et stille rom, men som viste seg å være et bønnerom.
Gode råd/viktig lærdom:
- Hvis du har tenkt til å sove på flyplassen i Singapore, velg klær som faller i smak blant renholderne. Shabby backpacker-stil kan forveksles med søppel.
- ADVARSEL: Fare for å bli støvsugd hvis du ikke følger dresskoden…jeg er sikker på at de aldri hadde prøvd seg hvis jeg var kledd i dress og stillettos.
- ALLTID ha penger på visa-kontoen selv når du er på vei hjemover. Du vet aldri når du har bruk for et hotell-rom.
- ALDRI bruk bønnerom som soverom, de som faktisk vil be synes ikke noe om at du ligger der og snorker.
- ALLTID ha ørepropper tilgjengelig i håndbagasjen. De kommer godt med når du vil stenge ute lyder som for eksempel støvsugere, unger som skriker eller brannalarmer.
- ALLTID ha med en leatherman eller lignende. Nesten alle flyplasser har benker med armlener som gjør det umulig å legge seg ned. Men med litt verktøy er det mulig å fjerne armlenene. Dette bør du kun gjøre i smug….vaktene blir sjeldent imponert over demontering av flyplass-møblementet.
- ALLTID tenke at selv om dette ikke er så jævlig morsomt akkurat nå, kan jeg sikkert smile av det om noen år.
Har du noen gode flyplass-historier å dele?
av 45 lesere
